Anmeldelse: “Hver gang vi møtes – Jubileum” på TV2

TV: Forrige fredag வொரு்வொரு Hver gang vi møter jubileum Det er veldig spesielt fordi Inger Liz Riftall ble hedret med kongens fortjenstmedalje. Jonas Felt, Onglby, Admiral B, Ott Nordstoka og vertene Shaw og Silya er også med oss ​​i kveld. Eva Wheel Scram forlater Westray Carnes Farm og går inn i Wench Maihre. Det var mange følelser i kveld. Og latter.

Jonas Felt: வ Princess Smile (Ge Alexandersen)

Derje Jensen fra Connorut åpner med en sang han mottok fra Wench போது ge da han gikk på turné 66 da han feiret bursdagen sin.

Tekstene er ikke for dype, og det er ikke en sang som Wench husker. Jonas er ærlig. Han anser det som litt for rock and roll og ønsker å lage en varmere versjon. Han klarer det – beskjedent og enkelt, med et nesten litt tilbaketrukket sett. Kanskje passer det Jonas enda bedre. Ingenting kan sies om kommunikasjon. Men spennende? Dette er ikke versjonen, men en god start på kvelden.

Wench Freckis

Shawe Bhagwa: “Alltid der” (Kenya Christine Emiliotodir / Magada / Lars Henrik Berhan Westerland / Philip Portman)

Wow, det er tårer her før Shaw begynner – med ham og admiral B, som mistet moren sin til kreft i februar.

Philip, som han ble kalt, skrev det til moren før han døde etter lang sykdom, og hun og sangen gir mye mening for ham. “Hver gang vi møtes” merker Shaw i sin beste beskrivelse så langt. Han søker en klisje ோ i sjelen sin.

Av en eller annen grunn oversatte han teksten til engelsk, og den blir personlig. Men det er sterkt uansett språk. Han legger til en ekstra dimensjon i den etterlengtede forhåndsvisningen av den uten tittel flamenco gitaristen som setter stemningen før Admiral setter den på den blomstrende reggaegaten. Sånn sett er det en god hyllest ikke bare til moren, men også til “broren”. Trolls Howell setter slutt på den velkomponerte gitarsolo. Onklby har også mistet moren sin, så dette vil røre alle.

Wench Freckis

Silya: «Alt i orden (Johnny Engdal Silset / Mats Lie Scare / Paul Dine)

Silya har valgt en sang som ble opprettet etter samtaler under et tidligere opphold på Westray Carnes Farm. Paul «Onklpi har ting å se opp for de siste fem årene etter at programmet ble vist, blant annet har han nå en datter på tre år. Timingen av denne sangen er med andre ord stor.

Å synge som rap i begynnelsen er noen ganger enkelt, og Cilia lander i en slags mellomting. Hun har også litt “tugla” med teksten, men ikke mye. Det er turbomotoren under bandets sang, bass og gitar. Som vanlig klarer Silya å sovne den med stemmen sin, og versjonen hennes synker gradvis med energi til slutten. Men selv om Oncliffe kaller henne firecracker, er Celias versjon først blek og litt masete sammenlignet med Ja9 og Onkalbys original.

Wench Freckis

Wench Maihre: வேண்டாம் Ikke bekymre deg (Shaw Pacquiao / Ray Dalton / Joseph Walt-Mariam / Gerald Jacob Chandel / Johnny Severin)

“Da jeg var 66, planla jeg å dra,” sang Wench Myhre. 73-åringen på Westray Grness-gården kan ha gjort dette før hun var en tøffing.

Det var et musikalsk gerillaangrep, annonsert som en kombinasjon av hardrock og heavy metal. Wench (eller noen andre) har skrevet om hitlåten Madden og Ray Dalton på norsk, og lagt til mye original og hak “gammel komedie”. Tablettene skal være blå, og “nakke” rim skal være med “Max Maker”. Shaw gjemmer seg bak stolen i ren forlegenhet, vil kaste vann i bålet, og Onkalpi innser at han bare likte noe med Wenche alene og vil være en chic!

Dette er først og fremst et shownummer fordi Wench gjør det hun vil! Innenfor V-gitaren: Hans Aseth, sist sett på House-bandet Hans Orchestra på Alsang Bay Grensen. Her er Wenche på grensen. Det kan fort bli elendig, og hun synes det er litt vanskelig å fange alle ordene, spesielt i den litt grove viklingen på rumpa, men med så mye sjømotsigelse og energi havner hun definitivt inne. Massette? Ja, i så fall er dette veldig gøy, med stor underholdningsverdi! Når hun synger: “Kamla Core I Spin”. Respekt!

Wench Freckis

Singel Nordstoka: My Bury Me With My Guitar (Derje Jensen / David Ashton Wilson)

Odd angrer nesten på at han ikke gjorde noe “revolusjonerende” med Jonas Felts album “Winter Stories” med Judy Collins, som toppet Billboards Bluegrass-liste i USA. Dette er langt fra sjangeren hans. Men – han oversatte sangen til norsk og kalte: “Sett meg ned med gitaren i graven.” Eller noe sånt. Og – det er revolusjonerende nok!

Odd Lucky tok rollen som Luke, og gjorde sangen til Derje / Jonas og Saddam County Lines Dave Wilson til en fantastisk country- og bluegrass-sang. Det siste elementet er spesielt merkbart av den lokale panchohelten Derje Kin. Mary Kloppken har en god andrestemme og fungerer som en anerkjent gitarsolist på den rare boksgitaren. Det svinger rett og slett pent. Det må rett og slett være radiolistet!

Wench Freckis

Onklby og Admiral B: din kveldssang for deg og meg (Enkelt Nortstock / Rockner Howland)

“Nå vil du høre minst to griser som uler,” sa admiralen. Det tok ham og onkelen å forstå en sang, men de opptrer med mye smittsom skjønnhet. Det blir en hel fest!

Odd har vært en hit siden 2004, og hver gang vi møtes tidligere i år ble den siste uformelle versjonen av Odd ikke forklart av en eller annen merkelig grunn, men her kommer den i all sin prakt i årsversjonen. Onklby synger bedre enn jeg noen gang har hørt før. Som forventet har begge lagt rapelementer til de nye sangene, og det passer virkelig veldig bra til denne sangen. Utvilsomt vil det være noen “sommerfugl” vibrasjoner her. Til slutt danser hele selskapet også Jonas Felt, noe som burde være et godt tegn. Odd, blir det en telefon fra “Shawn We Dance” nå?

“Hver gang vi møtes” kommer tilbake på TV2 førstkommende fredag, etterfulgt av flere nye gjester.

READ  Med Joe Nesbe, noe råttent i Norges fjell

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *