Vi fortalte om det for noen dager siden på RTL INFOEU-kommisjonen kunngjorde fredag at Belgia vil gå inn i en resesjon på slutten av året som eurosonen. Sistnevnte offentliggjorde fredag sine detaljerte økonomiske prognoser for EU, eurosonen og ulike medlemsland.
For hele 2022 vil den belgiske økonomien vokse med 2,8 % takket være et godt første halvår og opphevelse av tiltak knyttet til koronaviruspandemien, ifølge kommisjonen.
Forstå slakket i videoen
Høy inflasjon og fallende forbrukertillit påvirket imidlertid veksten betydelig i andre halvår. Som et resultat falt den til -0,1 % i tredje kvartal og deretter til -0,4 % i fjerde, og sendte Belgia inn i resesjon. Ifølge prognoser vil den økonomiske veksten stagnere i første kvartal 2023 (+0,0%), og registrere en liten økning fra andre kvartal.
I løpet av hele 2023 forventer kommisjonen en vekst på 0,2 % for Belgia, som vil stige til 1,5 % i 2024. «Eksepsjonelt høyt«I Belgia i år, på 10,4 %, sier kommisjonen. Høye gass- og elektrisitetspriser har flyttet seg raskt til andre forbruksvarer, prisene på disse vil fortsette å stige kraftig i 2023. Standardiseringslønn har også drevet denne økningen.
Påvirkning på arbeidsplasser?
Kommisjonen forventer at inflasjonen blir 6,2 % for neste år, men den forventes å synke til 3,3 % i 2024 takket være lavere energipriser. Belgisk inflasjon er mye høyere enn i eurosonen som helhet, med 8,5 %. Bare fem land har høyere inflasjon, Estland (19,3 %), Latvia (16,9 %), Litauen (18,9 %), Slovakia (11,8 %) og Nederland (11,6 %). I Tyskland og Frankrike når de henholdsvis 8,8 % og 5,8 %.
Tiltak som er tatt av regjeringen for å dempe virkningen av høyere energipriser på husholdninger og bedrifter har skapt et budsjettunderskudd på 5,2 % i år (mot 5,6 % i fjor). I følge prognosene vil underskuddet stige igjen i 2023 og nå 5,8 %. Spesielt det forverrede makroøkonomiske miljøet, vedvarende automatisk lønnsmåling og nedgangen i inntekter fra selskapsskatt, på grunn av lavere fortjenestemarginer.
Motsatt vil utfasingen av de fleste energiprisstøttetiltakene i første kvartal lette presset på offentlige finanser. Gjeldsgraden forventes å stige fra 106 % i år til 108 % neste år og 109 % i 2024, et år som bør se en liten nedgang i underskuddet til 5,1 %, takket være et forbedret økonomisk miljø og tiltak for å få slutt på krisen . .
Endelig har krisen også ført til en nedgang i arbeidsmarkedet. Usikkerheten og nedgangen i den økonomiske aktiviteten vil føre til at sysselsettingsgraden faller fra 1,8 % i 2022 til 0,3 % i 2023. Da vil arbeidsledigheten stige igjen, fra 5,8 % i 2022 til 6,4 % i 2023.
«Alkoholentusiast. Analytiker. Profesjonell reiselivsfans. Sertifisert twitter-buff. Writer.»