Miljøvennlige påfyllingsprodukter er noen ganger dyrere enn vanlig emballasje.
Når du kjøper sjampo, dusjsåpe eller såpe, tilbyr de fleste produsenter et alternativ som lar deg fylle opp fra originalemballasjen og posen.
Men såkalte påfyllingsprodukter ligger ofte veldig nær plastflaskene ved siden av butikkhyllene, som viser en sjekk laget av Netavision. Hvis de er billigere, blir det sjelden snakket om dem enn en liten prisforskjell.
Noen ganger er påfyllingsposer faktisk dyrere. Gif, rengjøringsmidlet som finnes i mange spraytyper, kan bli dyrere som påfyll enn en sprayflaske i noen butikker.
23 prosent dyrere med påfyll
På Rema 1000 koster påfyllingsposen til baderomsprayen 23 prosent mer enn sprayflasken, da vi testet den denne uken – kr 32,40 for påfyll og 24,90 kr for spray.
Universalspray er betydelig dyrere som fyllstoff: 23,90 kroner per spray, mens påfyll er 28,40 kroner.
– Prisen på et produkt varierer avhengig av presset og kampanjen. Vi har nå en veldig lav pris på sprayflasker, men vanligvis koster disse mer enn påfyllingsposer, sier Kale Hawk, PR & kommunikasjonssjef i Rema1000.
Les også: Nå faller juleprisene ned på lave priskjeder: her er de største konspirasjonene
– Veldig vanskelig sortering
Påfyllingsposer er svært miljøvennlige på grunn av den minimale mengden plast, men ikke bare:
– Sprayflasker har ofte en stor etikett av en annen type plast. Dette gjør det vanskelig å ordentlig distribuere i anlegg, sier Curry-Lil Lajstad, kommunikasjonssjef i Grund Punk, som leder alle returprosjekter i Norge.
– Påfyllingsposer har ofte ingen merkelapper, og bruken av plast er alltid mindre miljøvennlig, understreker han.
Les også: Matkjeder vil bli bøtelagt med milliarder, noe som gjør det dyrere for alle norske forbrukere
Senker prisen
Hos Coop Mega var påfyllingsposen priset til 32,90 og sprayflasken til 24 kroner da vi sjekket prisene onsdag denne uken.
– Normalt koster en spray 35 kroner, nå er den redusert til 25 kroner – sier Harold Christiansen, kommunikasjonssjef i Coop, som er årsaken til priskrigen mot jul.
Spray er et vanlig produkt som faller i pris før jul, sier han og forklarer:
– Men når et produkt trykkes ned, blir det sammenlignbare produktet, i dette tilfellet påfyllingsposen hengt.
Coop lover å gjøre noe med det med en gang:
– Det må betale et gebyr for å kjøpe påfyll og mer miljøvennlig, så vi senker prisen nå, vi har blitt informert om dette, sier Christiansen.
Les også: Dagligvarefest for dagligvarer: Lønningene er 90 ganger høyere enn ansatte
– Men hvorfor ikke starte en priskrig på påfyllingsposer?
– Påfyllingen skal følge samme snitt som originalflasken. Men når vi justerer prisene flere hundre ganger om dagen, kommer lignende produkter ut. Påfyllingen skal være billig og nå sørger vi for at det skjer snart.
– Utsatt for konkurransen
Kiwi har samme pris for påfyll og vanlige sprayer, som alle koster under 25 kroner:
– Påfyll skal alltid være billigere enn vanlige flasker, men noen ganger er vanlige flasker mer konkurransedyktige og mer presset i pris, sier Christine Aquac Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi.
Kiwi-priser kan forvirre intetanende kunder. Dette er fordi selv om påfyllingen inneholder halvparten av innholdet, koster påfyllingen og sprayene samme liter. Aquac Arvin refererer til en kontroll over antall og vektprising som gjør det mulig, og forklarer prisen per liter som følger:
– Alle påfyllingsposer er konsentrert væske. For å få riktig blanding for det ferdige produktet, bør 250 ml tilsettes. Vann. Prisen per liter beregnes på grunnlag av det ferdige produktet, dvs. produktet er ferdigblandet.
Les også: Rekordfall i næringsmiddelindustrien
– Å kjøpe dette er tull
MDG-profil Arilt Hermstad har ledet fremtiden i våre hender i mange år. Han synes ikke påfyllingsprodukter er dyre:
– Jeg kjøper påfyll og føler meg ofte tullete når jeg gjør det. Jeg sparer ikke penger for dette. Når du velger miljøintelligens, føler du deg dum.
Jo mindre du får av det, jo verre mister du det, mener Hermstad:
– Vi må skape en økonomi som velger miljøvennlighet. Ellers, sier MDG-politikeren, har vi ingen sjanser til å redusere søppel.
Han har en klar ide om hva folk trenger for å velge miljøvennlige produkter:
– Det burde vært minst 25 prosent billigere, så du ville føle deg dum hver gang du kjøper hardplast. Man bør se på prisindeksen da det er veldig dyrt å kjøpe harde varer.
Politisk sier Hermstad høyere emballasjeavgifter er et alternativ, men han mener butikkjeder har et større ansvar:
– Store kjeder har stor innflytelse. De vil rose disse tingene mer ansvarlig enn de velger å gjøre. Når de må velge en priskrig, hvorfor ikke i fyllingsproduktene?
Å bruke påfyll er utvilsomt mer komplisert, innrømmer Hermstad. Så han mener at «gaver» er nødvendig for å gjøre miljøsmarte valg til en vane:
– Kjeder styrer ofte hvor mye de selger. For gjennomsnittsforbrukeren som ønsker å ta gode valg, er dette en viktig sak.
Reklame
De må invitere minst 40 lottomillionærer på lørdag
«Onde skaperen. Avid student. Analyst. Ekstrem popkulturforsker. Frilansmatentusiast.»