Den nye testen av sentralbankers kulhet: boligprisboomen

Når forbrukerprisene stiger kraftig, må sentralbankfolk jobbe hardt for å motstå fristelsen til å øke renten. Eiendomsboomen kan gjøre oppgaven vanskeligere

Pengepolitikken skjerpes allerede. Så langt i 2021 har det vært åtte rentenedsettelser og 19 økninger, det siste av blant annet sentralbankene i Russland, Brasil og Tyrkia, ifølge data fra Bank of America. Utsiktene til å få slutt på den pengepolitiske stimulansen i pandemien i rike land veier på investorstemningen. Aksjer har fått en hit siden Federal Reserve-tjenestemenn offentliggjorde prognoser på onsdag som viser at prisene kan stige i 2023.

På torsdag bekreftet Norges sentralbank at de ville øke lånekostnadene i september, og satte den langt foran Fed og til og med Reserve Bank of New Zealand, som først spøkte markedene i mars. Utviklede land har mye mer rom for å gi lavere priser enn nye, fordi de lider mye mindre av svingninger i råvarepriser og amerikanske dollar. Men Norges Bank sa i en uttalelse at den “kastet vekt på den markante økningen i boligprisene.”

Eiendomsmarkeder over hele verden opplever en boom. Norge så skummende ut før pandemien, og boligprisene steg 12% siden januar 2020. I USA, Storbritannia og Tyskland er prisene henholdsvis 15%, 13% og 16%. I Kina fremstår eiendommer igjen som en viktig driver for økonomisk vekst.

I teorien setter sentralbankene renter på grunnlag av inflasjon og, i tilfelle av Federal Reserve, arbeidsledighet. Etter subprime-krisen i 2008 begynte tjenestemenn i mange land også å ta hensyn til økonomiske ubalanser.

READ  Byggingen begynner på verdens første hurtige ferge uten utslipp

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *