Den skadede økonomien kan kreve at vi revurderer norske regler

Norge har lenge vært skjermet mot mye av uroen som preger internasjonale markeder, men når viktige næringer som fisk, olje og annen norsk eksport påvirkes negativt setter det økonomien på prøve. Dermed kan det være på tide at den nye Støre-regjeringen som nylig inntok regjeringskontorene tar en ny tilnærming til en rekke norske regler og reguleringer. Det finnes en rekke gode eksempler på hvor myndighetene kan hente mer penger ved hjelp av enkle reguleringsendringer, og disse skal vi ta en nærmere titt på i dag.

Det norske spillmarkedet

Den første og kanskje enkleste saken å gjøre noe med, vil være det norske spillmonopolet. Helt siden 1946 har Norsk Tipping hatt et monopol på tilbud av pengespill i Norge, men de har siden gått fra 100% markedsandel til nærmere 65%. Denne nedgangen har skjedd på et tidspunkt der Lotteritilsynet anslår at det norske spillmarkedet er verdt hele 51 milliarder kroner.

Dette betyr at 18 milliarder går til andre selskaper som tilbyr sine spill og tjenester til det norske markedet. Nettopp her dukker problemet med det norske spillmarkedet opp. For til tross for at flere av våre naboland har innført lisensordninger for internasjonale aktører, forsøker norske myndigheter og Kulturdepartementet fortsatt å holde de utenfor det norske markedet. Dette betyr at en omsetning på rundt 18 milliarder forsvinner ut av landet hvert år, uten at det betales skatt til norske myndigheter av beløpene.

Årsaken til dette er at det norske lovverket forbyr nettkasinoer og andre kasinospill på nett å etablere seg i Norge. Imidlertid har en kraftig økning blant norske spillere vist at det er nettopp denne typen sider nordmenn selv foretrekker. Resultatet er derfor at internasjonale spill aktører tilbyr sine spill til Norge, men at selskapene er lisensiert og registrert i land som Malta, Sverige, Danmark og andre mer spillvennlige land. Med andre ord sørger dette lovverket for at norske myndigheter saboterer for seg selv, og går glipp av minst 450 millioner kroner årlig i potensielle skatteinntekter fra en næring som er i kraftig vekst.

READ  Norge fjerner de siste nasjonale regjeringsoperasjonene to uker tidligere enn planlagt

Norsk Industri

Norge har lenge sett opp til Sverige når det gjelder industri. For selv om Norge i nyere tid har utviklet noen store internasjonale suksess-selskaper som Mowi ASA, Kongsberg gruppen, Norsk Hydro og Yara, er dette ingenting sammenlignet med Sverige. Sverige har lenge hatt en næringspolitikk som har til hensikt å styrke de nasjonale selskapene på det internasjonale markedet.

Dette har gjort at selskaper som Atlas Copco, Skanska, Electrolux, Ericsson, ABB og en rekke andre selskaper er markedsdominerende i sin industri. Her har landet lagt til rette for at investorer og eiere skal kunne utvikle selskapene sine på en langsiktig måte, mens vi her i landet gjennom stram økonomisk politikk har hatt et høyere fokus på skattlegging av industrielle eiere og investorer. Dermed har store beløp som kunne gått til nye satsinger, heller havnet i skattekisten til staten og skattemyndighetene.

Skatter og avgifter på internasjonal handel

Til tross for at nordmenn flest anser Norge og norsk industri som konkurransedyktig på verdensnivå, har undersøkelser vist at vi kanskje ikke er så gode på nettopp dette som vi tidligere har trodd. Mange opplever nemlig at store internasjonale selskaper som ønsker tilgang til den nordiske regionen heller velger våre naboland Danmark og Sverige.

Mye av skylden for dette kan finnes i de særnorske reglene og ikke minst et lite gunstig skatteregime. For personlige foretak og investeringsselskaper er de norske skattene noe som spiser av gevinsten og gjør det lite gunstig å ha Norge som utgangspunkt. Dette er også årsaken til at mange rike nordmenn har valgt å flytte eierskap av sine selskaper ut av landet, slik at de kan redusere midlene som går med til den særnorske formueskatten.

READ  Sjekk Norges Melody Grand Prix 2021 Semifinale 1 online

Dette svekker igjen den norske eier modellen og gjør at stadig større verdier blir eid eller forvaltet fra utlandet, noe som er ugunstig for Norge.

Ny regjering, men feil fokus

For mange var det spennende å følge med på valget som fant sted høsten 2021, men dessverre viser uttalelser og intervjuer at den nye regjeringen vil snu om mye av innovasjonen som den tidligere regjeringen iverksatte. Selv om kun tiden vil vise om dette stemmer, er det liten grunn til optimisme blant norske industrieiere de neste fire årene.

Dette kan gjøre at norsk økonomi havner enda lenger bak våre naboland da eiere og bedrifter må bruke ytterligere midler på å betale norske skatter og avgifter som utenlandske konkurrenter er fritatt for.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *