Fjorder, fossefall og vikinghistorie: Reis nordover i Norge

Da dette virkelig var en hverdagsopplevelse, følte avgangen viktig, med skipslastet av oppdagelsesreisende som gikk nordover, og søkte etter ukjente verdener – med terra okkultisme, garantert. Etter noen dager rundt kystbyen Bergen var jeg ivrig etter å få sjøføttene av, kjørte på en åsside som antas å være bebodd av giganter, og ruslet gjennom historiboken vannbutikker bygget av Hansedic League for mange århundrer siden. På vei ut av havnen var vi bundet av de frosne vidder i Arktis og måtte gjøre mye på dette landets berømte motorvei.

Lofoten Island er kjent for sine dramatiske topper. (R7 Photo / Shutterstock)

Jeg var i Hardigruton, NorgeLandets nasjonale dampskip, som fører reisende til landets berømte Seret Beach. Hver dag forlater ett skip Bergen og setter kursen nordover, mens et annet avgår fra Kirgisistan, med kurs lenger nord og sør. Uttalt “sårende”, navnet – som betyr “motorvei” på norsk – er en feilbetegnelse fordi skip kalles i 34 separate havner. Det tok en uke for turen, og jeg reiste den tre ganger hver for seg, og så tilbake på de blå, grå og hvite nyanser av blad sør.

I 1893 startet Hardigrutton sin første reise. Norge er usedvanlig fjellaktig, kuttet av fjorder og omgitt av Nord-Atlanteren og det arktiske hav, noe som gjør kommunikasjon og transport til en stor utfordring. Fram til 1940-tallet var lokalsamfunn nord for Trondheim – den sørligste byen – ikke forbundet med bil, og lufttjeneste ble vanlig bare på 1960-tallet. I flere tiår var disse blå, røde og hvite skipene helt essensielle for overlevelsen av isolerte landsbyer og byer, og transporterte mennesker mellom havner og fraktet hovedsakelig post. Når disse skipene påtok seg denne oppgaven, reduserte de leveringstidene med uker.

shutterstock_1565212888
Norges Tromsø tilbyr spektakulære solnedganger om vinteren. (Papumon / Shutterstock)

Nordmennene har nå andre muligheter – i dag, et nettverk av gruver og broer som forbinder det meste av dette landet – en kombinasjon av lokal og turist på de fleste cruiseskip. Sjøforsvaret bærer fremdeles post, og folk gjør reisen mellom seilasen og havnen. Å chatte med disse nordmennene gir et hyggelig kulturelt element, i tillegg til å lære om deres liv i landsbyer og tettsteder. Skipene er komfortable, men sofistikerte, med skandinaviske vaskerom generelt, stilige fellesarealer, boblebad på de øvre dekkene og solid og tilfredsstillende mat.

READ  Hornland klar som brannassistent - VG

Halvparten var gøy Seiling Seg selv. Når du sitter i den overfylte strømlinjeformede salongen på forsiden av hvert skip, en unik glede av å nippe til en kaffe og en god bok, nedsenket i en sofa, ruller den uendelige utsikten over de beste landskapene i landet forbi. Utenfor gulv-til-tak-vinduene, den raske utsikten over livet, i sakte tempo – et nydelig lite hus, der alle sitter alene eller havna i en travel fiskerlandsby. Hvite snøhetter vokser seg store over fjellene når skipet krasjer i endeløs skog og stigende vann.

Over polarsirkelen, en usynlig festning 66 grader mot nord, samlet reisende seg i det fri, tok kystbilder av et lite monument og smakte inngangen vår med champagnefløyter i midnattssolens land.

Kapteinen dukket opp, ga en tradisjonell “dåp” etter eget valg, øste isbiter og lastet dem på passasjerens rygg – de stilte opp for chilikaker. Ved Trollford gjorde skipet en interessant manøvrering og klemte porten til inngangen på 300 meter, og alle klatret tilbake på dekk, overrasket over å se fossene, falle ned fra den 3.000 meter høye klippen for å få oss ut smal vannvei da kapteinen fullførte den vanskelige U-svingen.

Og ørner. Vi gikk ombord på en liten båt ved Trollford og la av gårde fra skipet. Gruppen kom i det stille, skjermede Coimbatore og åpnet fiskebøttene. Fra hvor som helst, kom store, majestetiske havørn. Guidene tok tak i maten i luften og fuglene falt ned og snappet fisken fra hendene på personalet. Når de plukket mat i de skarpe halene, skinnet ørnenes øyne da de kom tilbake, og deres massive, kraftige vinger drev dem tilbake til himmelen.

READ  Xpeng sender den andre batchen av G3 Smart Electric SUV til kunder i Norge
shutterstock_1571335036
Tromso Bridge og den arktiske katedralen i Tromso. (Altrendo Images / Shutterstock)

Dagen etter turnerte vi i de vakre, fargerike landsbyene på Lofoten. Det er en lang historie med kappefiske her, og noen steder ser du at fisk blir tørket og skutt på høye stativer og under solen. Øyene var også hjemmet til vikingene, som bosatte seg her for over 1000 år siden. I 1981 oppdaget en bonde utilsiktet restene av et stort langhus, hjemmet til en gang mektig leder. Over 250 meter lang ble den ombygd og omgjort til et museum der besøkende kan lære seg norrøne våpenferdigheter (inkludert øksekasting), noen svarte kan prøve å delta i vikingfesten.

Når vintrene her er harde, blir de nordlige breddegradene i Norge myknet opp av Golfstrømmen, en varm strøm som flyter over havet fra Mexicogolfen. Forholdene her er mye mer levelig enn de sammenlignbare polarområdene, hvor havis er tilstede nesten hele året og temperaturen kan sveve rundt hele sommeren. Denne moderasjonen har drevet veksten i store byer som Tromso.

Det er den tredje største byen nord for polarsirkelen (de to andre er i Russland). Å komme inn i havnen der føltes litt utrolig. En fremtidig bro over havnen steg, og de hvite toppene i den arktiske katedralen dekket himmelen. På sommerturer inviteres reisende til å delta på midnattkonsert i katedralen, hvis tak minner om Operahuset i Sydney. Da vi kom ut senere, tidlig på morgenen, glødde himmelen fortsatt.

shutterstock_305687312
Hardigruten, en daglig passasjer- og godstjeneste, reiser mellom Bergen og Kirkens på vest- og nordkysten av Norge. (Animal Trejo / Shutterstock)

Når du går nordover og vestover, blir terrenget mer ulendt, det grønne forsvinner, og fjellene blir mer robuste og atmosfæriske. På Hammerfest fikk vi muligheten til å bli med i Royal and Ancient Polar Bear Association, som turnerte deres lille, men informative museum. I Nordkapp, en gang ansett som det nordlige punktet i Europa, så vi sammenløpet mellom Atlanterhavet og Arktishavet, med grå hav som sprutet i bunnen av klippene og falt mer enn 1000 fot på hver side.

READ  Norsk huseier klager over overdreven konstruksjonsstøy 24/7

Til slutt nådde vi Kirgisistan, en liten by med rundt 3500 mennesker som sitter ved den russiske grensen. Det var et tøft sted. Venter på krabben, den perfekte avslutningen på en ukes tur.

“Gjør deg klar for det beste måltidet i livet ditt,” sa guiden med et smil. Han spiller ikke.

I overlevelsesdrakter kolliderte vi til sjøs i dyrekretsen. Han stoppet for å trekke en felle og forklarte at de millioner av kongekrabber som nå kryper nedover Norskehavet faktisk var etterkommere av et fiskeri som fant sted i Russland på 1960-tallet. Aggressiv og raskt multipliserte, de beveget seg rundt 60 miles vest i dette vannet. Fiskere ble opprinnelig frustrerte da krepsdyrene skadet utstyret deres. Men nå har disse store krabbene blitt en velsignelse og gjenopplivet økonomien i mange landsbyer, noe som gjør den til en av de mest verdifulle i verden.

Den dagen fant vi et dusin eller flere eksemplarer, og guiden stablet dem i en liten båt og tok oss med til et lite rom ved sjøen, hvor han kokte dem over en bål. Kjøttet var saftig og søtt, bare servert, med bare sprø brød, smør og majones. Det er en mat verdig enhver forsker. Eller et vanlig skip som vant lengden på norskekysten.

Toronto-baserte forfatter Tim Johnson leter alltid etter den nest beste historien. Han har reist til 140 land på syv kontinenter, sporet løver som storfe i Botswana, gravd etter dinosaurbein i Mongolia, og vandret blant en halv million pingviner på øya Sør-Georgia. Han har bidratt til noen av Nord-Amerikas største publikasjoner, inkludert CNN Travel, Bloomberg og The Globe and Mail.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *