Gamle norrøne eliter begravde disse gullhengene som ofre til gudene Smarte nyheter

I det 6. århundre e.Kr. begravde eliteindivider i Sørøst-Norge syv gullanheng i et felt som et offer til gudene. Artefaktene, kjent som brakteater, viser bilder av norrøne guder og stiliserte dyreskikkelser, rapporterer Ida Irene Bergstrøm for Norsk vitenskap.

En privat metalldetektor og arkeologer fra Viken County oppdaget fire av brakettene i Råde kommune i 2019. Universitetet i Oslo Museum of Cultural History De fant de tre andre mens de gjennomførte en oppfølgingsutgravning på stedet i 2020. Bare ett lignende anheng er funnet i Norge de siste 70 årene, ifølge arkeologer.

Totalt sett har forskere hittil funnet rundt 900 braketter, hvorav 160 i Norge. Artefaktene er spesifikke for Skandinavia, selv om noen er funnet i Tyskland og England, antagelig som import fra nordlige land.

Brystbøylene er tynne og høyt dekorert. For han Metropolitan Art Museum, representerer en skandinavisk versjon av romere og bysantiner portrettmedaljonger, som keiserne ga til viktige mennesker. Skandinaverne på 500- og 600-tallet brukte anhengene til å formidle høy status eller holdt dem som en skatt.

“Folk i Skandinavia tilegnet seg et element av status fra romersk kultur, ga det et nordisk utseende og gjorde det til sitt eget,” sier arkeologer. Jessica Leigh McGraw, Margrete Figenschou Simonsen Y Magne samdal av Kulturhistorisk museum i en uttalelse, ifølge en oversettelse av Norsk vitenskap.

Hva ARTnyheter‘Jesse Holth rapporterer at bare rike mennesker med høy status hadde mulighet til å ofre slike dyrebare gjenstander.

“Det er liten tvil om at dette var elementer relatert til aristokratiske samfunn innen en germansk elite i Skandinavia,” sier forskerne i uttalelsen.

Gullhengene representerer en skandinavisk versjon av romerske og bysantinske portrettmedaljonger.

(Elin Storbekk / Museum of Cultural History)

Rådes horde inkluderer fire gjenstander identifisert som Type C-bremser, noe som betyr at de er stemplet med et bilde av et menneske som rir på en hornhest. Forskere sier at dette tallet kan representere guden Odin hesteridning Sleipnir, hans åttebeinte hest, eller sønnen til Odin Hermod ri inn i de dødes rike.

De tre andre brakettene er klassifisert som type D og representerer dyrfigurer. Forskerne sier at disse dyremotivene sannsynligvis inneholder symbolikk som de ikke fullt ut kan tolke. Men funnene hjalp teamet med å datere horden, ettersom D-braketter først begynte å dukke opp på 600-tallet.

De gamle begravde skjulestedet under Migrasjonstid, etter det vest-romerske imperiets fall. Mellom 536 og 540 e.Kr. endret vulkanutbrudd klimaet i store deler av Europa og forårsaket hungersnød etterfulgt av pestepidemier. Forskere sier det er uklart om skattene ble begravet før eller etter disse ulykkene, men tilbudene ser ut til å ha blitt større og mer vanlige i løpet av 600-tallet.

“Gudene trengte å være fornøyd,” sier arkeologene. “I en tid med dårlige år og usikkerhet kan folk ha følt et større behov for å prøve å unngå farer og søke beskyttelse.”

Forskere fortsetter å studere brakettene i museet og leter etter ruiner eller symboler som kan være skjult av kurver i gullet. Med kraftige mikroskoper har de oppdaget spor av slitasje på noen av gjenstandene, noe som tyder på at de ble brukt før de ble begravet.

Teamet leter etter tegn på hvordan anhengene ble laget og hvem som laget dem. Å sammenligne gjenstandene med andre som finnes i andre deler av Nord-Europa kan også gi innsikt i nettverkene blant eliter i regionen.

Liker du denne artikkelen?
REGISTRERE for vårt nyhetsbrev

READ  USA lanserer Partner Space på gang når viktigheten av internasjonalt samarbeid vokser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *