De siste årene har det konkrete grunnlaget for den russiske tilstedeværelsen på Svalbard endret seg.
«For Russland handler det hovedsakelig om å utvikle virksomheter på bakken, ettersom kullgruvedrift i Barentsburg ikke har noen fremtid,» forklarer Arild Moe.
Han er statsviter og seniorforsker ved Fridtjof Nansen-instituttet som arbeider med spørsmål om Russland, energipolitikk og nordområdene.
Kullgruvedrift har tradisjonelt dannet grunnlaget for russisk aktivitet og tilstedeværelse på Svalbard. Etter hvert som denne næringen blir begrenset, er også befolkningen i Barentsburg, det russiske gruvesamfunnet 40 kilometer sørvest for Longyearbyen.
Fra rundt 2500 innbyggere på slutten av sovjettiden har den for tiden en befolkning på i underkant av 500 mennesker.
– Samtidig har ikke russiske myndigheter jobbet veldig hardt for å bevare industrien, fordi det ville være veldig kostbart å åpne en ny gruve, sier Mo.
Nylig deltok Kunnskapsdepartementet i en debatt organisert av Alexander Gurchakov Public Diplomacy Fund, hvis tema var «Svalbard: Fortid og fremtid for internasjonalt samarbeid». Både russiske og norske eksperter på internasjonale relasjoner, historie, økonomi og forskning bidro til debatten.
Nytt lys
Nedbemanningen av kullgruvene har vært en prosess som har pågått i årevis, men Mo forklarte til High North News at Barentsburg-tiltaket var et spørsmål russerne har dratt på. Men med økningen i russisk politisk fokus de siste årene på Arktis, dukker Svalbard nå opp i et nytt lys.
Soldat.
«Alkoholentusiast. Analytiker. Profesjonell reiselivsfans. Sertifisert twitter-buff. Writer.»