Innen 2022 har landet tjent nesten 131 milliarder euro i overskudd knyttet til Russlands aggresjon mot Ukraina. Stemmer har vært hevet i månedsvis om at landet er en krigsprofitør.
Norsk statistikkinstitutt (SSB) offentliggjorde mandag anslag over landets olje- og gassinntekter i 2022. «Høyeste antall noensinne registrert». Med et overskudd på 1457 milliarder kroner (131 milliarder euro) ble tallene nesten tredoblet sammenlignet med 2021, som innbrakte 498 milliarder kroner.
Dette beløpet kommer hovedsakelig fra skatter og avgifter staten innkrev fra oljeselskaper, etterfulgt av SDØE, det vil si alle norske eierandeler i olje- og gassfelt, rørledninger og offshoreinstallasjoner. I mindre grad reflekterer utbyttet som betales av Equinor, et oljeselskap eid 67 % av den norske staten og 3,4 % av statens suverene formuesfond, en betydelig manna av olje- og gassinntekter.
«Det er ikke Norge som setter prisene»
Disse historiske beløpene kan forklares med økningen i energiprisene, spesielt knyttet til krigen i Ukraina, kombinert med nedgangen i russisk gassimport fra EU. Norge blir den viktigste gassleverandøren med nesten en fjerdedel av EUs import i 2022.
Akkumulert «superprofitt» på 180 milliarder dollar fra fem store globale oljeselskaper (amerikanerne ExxonMobil og Chevron, anglo-nederlandske Shell, britiske BP og franske Total Energies) har signalisert begeistring de siste ukene, viser Norges kunngjøring. Noen produksjonsstater er ikke spart.
I møte med høy inflasjon som rammer mange land, drevet spesielt av mat- og energipriser, inspirerer slike inntekter til både grådighet og kritikk. «I femti år har Norge letet og produsert energiressurser, olje og gass på eget ansvar. Det er ikke Norge som setter prisene.» Landets statsminister, Jonas Karstor, forsvarte seg i slutten av januar. I et intervju med AFP sa han «absolutt avslå» Stempelet til «Krigsfortjeneste».
«Lidelse som indirekte kommer oss til gode»
Begrepet ble laget i november av norske økonomer Calle ov Mone og Otter Maystad. «Ytterligere fortjeneste […] moralsk ikke våre penger» De vurderte en domstolGår inn for opprettelsen av et fond åpent for andre land «Limpe en del lidelse som vi indirekte drar nytte av» Hjelp til å gjenoppbygge Ukraina når freden kommer.
Ideen om et «solidaritetsfond» finansiert av overskudd fra olje- og gassressursene blir også fremmet i Stortinget i forkant av prognosene for 2022. Noen medlemmer, som Lan Marie Nguyen Berg i Miljøpartiet, har etterlyst opprettelsen i flere måneder.
I februar ble bistand til Ukraina på 75 milliarder kroner over fem år nesten enstemmig godkjent av parlamentet. Parallelt foreslo statsministeren å øke bistanden med 5 milliarder kroner forrige måned «Til landene i sør som er mest berørt av krigen i Ukraina», Spesielt på grunn av stigende matvarepriser.
«Onde skaperen. Avid student. Analyst. Ekstrem popkulturforsker. Frilansmatentusiast.»