Iran, Tyrkia, Pakistan og Russland beveger seg for å fylle det militære og diplomatiske vakuumet Afghanistan Som et resultat av tilbaketrekking av amerikanske tropper og Talibans militære fremskritt.
Irans utenriksminister Jawad Sharif møttes i Teheran Taliban Forhandlerne diskuterte intensjonene sine mot landet, og fikk en felles uttalelse Taliban Ikke støtt angrep mot sivile, skoler, moskeer og sykehus og finn en løsning gjennom forhandlinger om Afghanistans fremtid.
Taliban ble ledet av Abbas Stanekzai, seniorforhandler i Qatar og leder av gruppens politiske byrå, ledet av Younus Konouni, en tidligere nestleder for den afghanske regjeringen.
De tre andre afghanske delegatene var samtidig i Teheran. Verdien av den felles uttalelsen som lover videre samtaler er konkurransedyktig, men Teherans diplomatiske aktiviteter understreket frykten. Iran Om et utslipp skapt av den langvarige borgerkrigen på den lange grensen.
Det anslås at 1 million afghanere vil krysse grensen for å unngå kamp eller Taliban-styre. Iranske sosiale medier viste afghanske styrker som forlater to av de tre tollkontorene på grensen til Islam-Katta og Farah. Med 700 km av grensen mot Afghanistan nå i Taliban-hender, har Iran mer preferanse, men må vise aktiv interesse.
Iran har allerede anslagsvis 780 000 registrerte afghanske flyktninger, med anslagsvis 2,1 til 2,5 millioner papirløse afghanere som bor i Iran.
Russland har krevd at Taliban ikke lar Taliban bruke Afghanistans nordlige grenser som en base for angrep på tidligere sovjetrepublikker.
I et trekk designet for å fremme Ankaras egoisme for å behage USA, Tyrkia Kabul har betinget gitt tyrkiske tropper til et NATO-overvåkingsprogram for å beskytte den internasjonale flyplassen. President Recep Tayyip Erdogan har tilbudt å skaffe tyrkiske tropper i en mulig allianse med Ungarn.
Tyrkia har tidligere forsvart flyplassen, men de frykter en ny migrasjonsbølge, og kan se militær rolle som en måte å gå tilbake til Washingtons gode bøker.
Taliban-delegasjonen, som besøkte Iran tirsdag og onsdag på Teherans invitasjon, sammen med tre andre afghanske representanter, fortalte dem at de måtte ta tøffe beslutninger. Han hevdet at mot er viktigere i fred enn mot i krig, og at mot ligger i å ofre de høyeste kravene og lytte til den andre.
Zarif sa at en rekke sammenstøt mellom regjeringen og Taliban ville ha «ugunstige» konsekvenser for Afghanistan, og at en retur til forhandlinger i Afghanistan var den «beste løsningen». Iran deltok ikke i suspensjonen Doha snakker I mer enn to år.
Det er en pågående debatt i Iran om hvordan vi skal nærme oss Taliban. Noen analytikere hevder at den enorme fordrivelsen fra Afghanistan av Taliban-opprøret kan hjelpe den iranske økonomien, og at Iran ikke bør motsette seg en overtakelse av Taliban.
Saeed Laylas, en ledende reforminnstilt økonom og rådgiver for tidligere regjeringer, sa: ”Iran står overfor en befolkningskrise. Stabilitet i Afghanistan er nøkkelen til nasjonal sikkerhet, og bidrar til aldringskrisen og Irans økonomi.
«Taliban kunne ikke ha overlevd så lenge uten reell politisk støtte. De kan nå tjene Irans regionale diplomatiske interesser. Taliban er ikke lenger fortidens taliban.
Generaldirektør for Vest-Asia-kontoret til Irans utenriksdepartement, Rasul Moussawi, uttrykte også sympati for den høye tildelingen. «Taliban er fra det afghanske folket,» sa han. «De er ikke skilt fra det tradisjonelle samfunnet i Afghanistan. De har alltid vært en del av det. Og de har militærmakt. USA har tapt krigen og kan ikke lenger gjennomføre en militær operasjon mot Taliban.»
«Stolt gründer. Tv-talsmann. Sertifisert popkulturnina. Generell baconfanatiker. Avid internett-spesialist.»