Cattaneo-Evenepole Foran, den overfalte Soler, pelotonen på leting, forblir utsikten den samme i lange kilometer… helt til oppstigningen av Alto del Cardel begynner. Evenepoel takket lagkameratene for tjenestene og la alene avgårde de 26 milene. Alene mot resten av flokken. Alene, mot alle.
Nå er det fylling av den største delen av denne ufordøyelige menyen: den fryktede Angliru, som nærmer seg med en ledelse på 1’30 over en dårlig tynnet peloton.
Når vi snakker om pelotonet, ser en annen belgisk ut til å spille en ledende rolle: Lenert von Eetveldt22 år gammel, rømmer Jager Remko. Bortsett fra det er det Bahrain-formasjonen som våkner og setter tempoet: til fordel for design Santiago Buitrago Eller Michael Landa?
Van Eeldveldt tok over og la oss gå tilbake til Mano for Mano mellom Evenboel og alle de andre store fiskene. Ingen angrep og Belgias ledelse sank etter hvert som kilometerne gikk. Vi kjenner kreftene minker, og det som måtte skje skjedde: 5,5 km unna ble Evenboel gjenfanget.
Tid for det siste showet, mellom to trioer, i Anglurus mest skremmende bakker: tre Bahrains (Peutrago, Landa og Boyles) møter det trehodede monsteret Jumbo (Roglic, Wingegard, Gus). Noen få meter til med overraskelse når Putraco-klatreren forlater sikringen.
Så kun 5 igjen. Fem for en nivåseier, igjen, denne ustoppelige jumbo-wisma-formasjonen er i en gunstig posisjon. Scenen virker nesten skriptet på forhånd og kommer til utførelse to mil fra mål: Bahrain-formasjonen eksploderer, slik at tre jumboer sklir unna.
Tre? Nei, fra sep Gus La oss dra på bursdagen hans. Så det er på tide med en tomannskamp mellom Vingegaard og Roglic. Hvem vil vinne? Vil den røde trøya bytte eier? Det er så mange spørsmål… Jumbo svarer på halvparten av dem.
De to mennene konkurrerer ikke engang i sprint. Nesten syk til kampen, Roglik leverer sin 2. seier før Wingegard. Gus endte på tredjeplass og beholdt sin røde trøye med 8 sekunder.
«Total twitter-fan. Communicator. Hipster-vennlig internetaholic. Entreprenør. Troublemaker.»