Jonas Kahr Storr ser bort fra anklagene fra de som vil at Oslo skal gjøre mer for ukrainere og antyder at landet hans snart kan bli en av de første giverne.
«Norge er et heldig land»Han sa etter å ha besøkt et flytende gassanlegg i Melkoya, nær Hammerfest i Arktis. «Vi har midlene til å gjøre en forskjell, og jeg kjenner dette ansvaret».
Siden i fjor har det skandinaviske riket jobbet hardt for å veie opp for en nedgang i russisk gassforsyning til Europa, som det har blitt en nøkkelleverandør av, og hjelper det å holde seg varm gjennom vinteren.
Norge fyller for øvrig kassen betydelig, og drar nytte av løpske gasspriser som fortsatt er høye i dag etter å ha nådd historiske høyder i fjor som følge av krigen.
I år planlegger regjeringen et budsjettoverskudd på 1,127 milliarder kroner (104 milliarder euro) for å støtte landets suverene formuesfond, allerede verdens største med eiendeler på mer enn 13,400 milliarder kroner.
Innenfor og utenfor grensene ble det hevet stemmer for at det nordiske riket skulle omfordele i det minste en del av denne luften til ukrainerne under straff for å bli betraktet som «krigsfortjeneste». «Dette er en idé jeg kategorisk avviser.»sier Storr.
«I 50 år har Norge utforsket og produsert energiressurser, olje og gass på eget ansvar»Han forklarer. — Det er ikke Norge som setter prisene.
Økningen i gassprisene gjenspeiles i stigende strømregninger for norske husholdninger og bedrifter, som han sier er «politisk en stor utfordring for oss» i et land som er i endring, varmes opp og går mest over til elektrisitet.
«Flerårig hjelpepakke»
Norges bidrag til Kiev har vært beskjedent: Oslo har forpliktet 10,7 milliarder kroner (985 millioner euro) til sivil og militær bistand, i møte med svimlende inntekter indirekte generert av krigen.
Basert på bistand gitt i forhold til BNP, ligger Norge på 15. plass i en rangering utarbeidet av Kiel Institute for the World Economy. «Jeg tror denne rangeringen vil endre seg snart»sier Storr.
Regjeringen hans er satt til å presentere en «flerårig bistandspakke» i løpet av de kommende dagene som vil være til fordel for Ukraina og fattigere land som er rammet av nedfallet fra krigen, for eksempel stigende kornpriser.
Det ville hjelpe ukrainere «vedlikeholde sin sivile infrastruktur, gjenoppbygge et fritt Ukraina en dag, og samtidig støtte dem militært.»
Nøyaktig mengde og innhold vil bli gitt «tidlig i februar».
Krigen i Ukraina og omveltningen den har forårsaket i energilandskapet i Europa bekrefter Norges vilje til ikke å forlate utnyttelsen av sine hydrokarboner, til tross for klimakrisen.
I fjor økte landet gassforsyningen til Europa med 8 til 10 %, og hjalp sistnevnte med å unngå den fryktede energirasjoneringen.
«Det representerer 100 TWh, som er en betydelig mengde energi.»Notes Store.
Hvis det ser ut til at det kontinentale Europa kommer seg jevnt gjennom vinteren, takket være milde temperaturer, dukker det allerede opp bekymringer for neste vinter.
MR. Butikken ønsker å forsikre: «Det er vanskelig å spå, men jeg tror økt energikapasitet (…) kombinert med flere leveranser fra Norge (…) og ulike forbindelser Europa har gjort for å få LNG (flytende naturgass, red.anm.) fra USA. Sør , Gulf… Alt dette peker i riktig retning for 2024.».
«Onde skaperen. Avid student. Analyst. Ekstrem popkulturforsker. Frilansmatentusiast.»