Norges minister Net SWF gir råd om ‘tid for høye ambisjoner’ | Nyheter

Den regjeringens mandatrapport om hvordan Norges gigantiske suverene formuefond bør handle mot klimaendringer, har anbefalt fondene effektivt å vedta et netto nullmål for klimagassutslipp innen 2050, mens landets finansminister var enig i at det var på tide med høyere ambisjoner.

12,3 tr. Kroner verktøyet burde ikke være det.

Martin Scanke, styreleder i PRI-styret og leder av ekspertpanelet som undersøkte klimarelaterte investeringsmuligheter knyttet til finansiell klimarisiko og SPU i februar, leverte rapporten i morges på et nettseminar som ble holdt av Finansdepartementet.

Rapporten kommer med fire viktige anbefalinger, inkludert forankring av SPUs arbeid med klimarisiko. “

Andre anbefalinger etablerer SPUs retningslinjer for håndtering av klimarisiko; Å ytterligere styrke eieraktivitetene til Norges Bank som påvirker selskapenes oppførsel og for å styrke markedets funksjon gjennom bedre klimarisikorapportering og ha spesielle forskrifter for måling, styring og rapportering av klimarisiko.

Andre medlemmer av panelet inkluderer Kirkin Thorburn, professor ved NHH i Bergen; Christine Halvorson er investeringsekspert ved klimaforskningssenteret CICERO og Don Jornstad Honstad, et investeringsselskap i gjødsel.

De sa i en uttalelse: “Mange investorer har nå satt et langsiktig mål for en klimanøytral portefølje,” ble Net-Zero Asset Owner Alliance sitert på.

“Etter den samlede vurderingen anbefaler vi å sette et slikt mål for ansvarlig investeringsforvaltning i Norges Bank,” fortsatte rapporten.

Å bruke langsiktige mellommål mot netto null klimagassutslipp i porteføljeselskaper innen 2050 vil bidra til å demonstrere sammenheng mellom slike langsiktige mål, retningslinjer for forvaltning av midler og ambisjonene i Parisavtalen. Norge var en fest.

Panelet sa at målet ville være et naturlig referansepunkt for å vurdere utslipp fra selskaper som har investert økonomisk.

De hevdet at måljustering med andre ledende investorer internasjonalt ville lette standardiseringen av perspektivindikatorer for felles vekst og utslipp.

READ  Uke i GRC: Amerikanske banker som står overfor klimaendringstester og Norge SWF

Et slikt mål er imidlertid ikke ment å sette retningslinjer for sammensetningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet – men å styrke håndtering av klimarisiko i ledelsen i Norges Bank generelt og besittelsesstrategier spesielt, sa de.

“Det er valgt at denne formelen kan fortsette selv om det er andre avtaler i klimaområdet som vil endre eller oppfylle Parisavtalen, men for praktiske formål vil nullutslipp være et langsiktig mål – en tidslinje for arbeidet med Klimafondet, heter det i rapporten.

Finansminister John Dor Sunner sa til et seminar at morgendagens rammeverk for SPU bør være basert på oppdatert kunnskap.

“Når det gjelder økonomi, som samfunnet generelt, blir vi påvirket av klimaendringer og fordelene vi får ved å nå målene i Parisavtalen,” sa han.

Channer sa at departementets rapport om SWF våren 2022 vil følge Norges Banks vurderinger av klimarisiko og arbeidet til ekspertpanelet.

“Og for å avslutte vil jeg si at i dag var et tema for Skancke diskusjonsoppgave i Dagens Næringsliv, jeg anbefaler det, det vil si at det er på tide for et høyere ideal,” sa han på seminaret.

Den 147 sider lange rapporten avviser ideen om å konvertere SPUs referanseindeks til en klimajustert indeks, ettersom NBIM eksisterer, og sa at det ikke var “noen grunn til å tro at klimarisikomarkedet ville bli feilbedømt på lang sikt.”

Norges Bank stod allerede fritt til å fravike kriteriene departementet satte for å nå målet om høyere inntekter etter utgifter, sa utvalget.

-Hvis Norges Bank mener at markedet undervurderer eller overvurderer klimarelaterte trusler eller klimarelaterte muligheter, kan banken dra fordel av slike investeringsmuligheter, heter det i rapporten.

READ  FN Sikkerhetsråd - Kronprins Hakone markerer Norges inntreden i Royal Central

De satte også spørsmålstegn ved den fremtidige årsaken til SPUs spesielle miljømandater.

“Hvis det blir etablert en mer ambisiøs plan for klimarisikostyring og full finansiering av infiltrasjonsrapportering, kan det være naturlig å vurdere om det er nødvendig med et eget miljømandat,” sa de.

Leter du etter IPEs siste utgave? Les den digitale versjonen her.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *