Norges overveldende dominans av elektriske kjøretøy reduserer sjelden petroleumsforbruket

Norge er et laboratorium. Dette gjør det mulig å måle effekten på drivstofforbruket av landets overgang til elektriske kjøretøy, ikke bare i teorien, men i reelle termer. Takket være massive subsidier, spesielt muliggjort av olje- og gasseksport, har Norge blitt verdensmester i elbiler. Salget av nye batterielektriske kjøretøy har utgjort mer enn 80 % av markedet de siste tre årene (se figuren nedenfor). Mer enn 50 % av bilene på veiene i Oslo er elektriske (hybrid- eller batteridrevne). Og batterielektriske biler alene bør representere mer enn 50 % av bilparken i den norske hovedstaden de neste to årene.

Andel av elbilkjøp* og salg av veidrivstoff** i Norge

Venstre skala: Andel elbiler i nybilsalg. Nøyaktig mengde: Tusenvis av fat petroleumsdrivstoff forbrukes per dag. *Elektriske batterier og plug-in hybridbiler regnes som elektriske kjøretøy. ** Salg av veidrivstoff inkluderer bensin og diesel. Kilder: SSB, OFV, Rystad Energibatteriløsning, august 2023.

Ifølge ivrige promotører av elektrisk motorisering vil en slik spektakulær økning i salget av elektriske kjøretøy resultere i et like spektakulært fall i etterspørselen etter drivstoff. Det er ikke slik det er.

Etterspørselen etter diesel og bensin har ifølge Statistisk sentralbyrå falt litt siden 2017. I første halvår av 2023 var drivstoffsalget på vei 62 000 fat per dag (bpd), ned 10 % sammenlignet med 70 000 bpd. 2017 og 2019, etter starten på elbilboomen.

Flere studier har indikert at påvirkningen av oljeforbruk og klimagassutslipp ikke er så betydelig som forventet eller som forutsagt av teoretiske modeller. Dette var særlig knyttet til kjøp av elektriske kjøretøy, som var billigere enn termokjøretøyer, da subsidier og subsidier var viktigere, men bilistene beholdt også et termokjøretøy for lengre reiser. EN En fersk studie fra Rystad Energi Den viser også at for at virkningen av overgangen til elektrisk skal være betydelig, må den utelukkende dreie seg om lastebiler, nyttekjøretøyer og busser.

READ  The Blues stusset Norge i Golden League

Brukskjøretøyer, busser og lastebiler må gjøre inntrykk for å gå over til elektrisk

Rystad Energy-studien tar hensyn til drivstoffsalg, kjøretøytype og gjennomsnittlig årlig kjørelengde for bilsalg. Dataene viser at etterspørselen etter diesel og bensin har falt kraftig siden 2016, med markedspenetrasjon for elbiler som har falt med mer enn 20 %. Men innvendig

Samtidig økte drivstoffetterspørselen fra busser, nyttekjøretøyer og lastebiler fra rundt 30 000 bpd mellom 2010 og 2015 til 32 000 bpd i 2022. En strukturell nedgang i drivstoffetterspørselen er usannsynlig før elektrifiseringen av disse sektorene begynner », skriver Rystad Energi.

Konsulentfirmaet tar en viktig lærdom av dette. For at innsatsen for å redusere CO2-utslippene fra veitransport skal lykkes, vil kun fokus på personbiler ha liten effekt. Dette gjelder også tunge kjøretøy.

I Norge har godstransporten på vei økt over hele landet de siste fem årene og elektrifiseringen har avtatt. Batterielektriske busser utgjorde kun 7,6 % av den totale kjørelengden med busser i Norge i 2022, mens andelen lette/middels og tunge elektriske nyttekjøretøyer var henholdsvis 2,8 % og 0,2 %.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *