Norske forskere har beregnet dødeligheten i Norge og Sverige under koronaepidemier. De er ikke i tvil om at mangelen på drastiske tiltak i Sverige har kostet enorme menneskelige kostnader.
– I Sverige er overdreven dødelighet betydelig. Martin Riftall, professor i matematikk, sier til Duckbladt at det ikke er noen annen forklaring på dette enn koronarelaterte dødsfall.
Se også
Det pågår en kontinuerlig debatt globalt om hva som er den optimale strategien for å dempe de negative effektene av Govit-19-epidemien.
I Europa innførte de fleste land drastiske tiltak i mars 2020 for å bekjempe utbruddet av koronavirus, og før det brøt ut kraftig igjen i høst på forsommeren, var epidemien rimelig under kontroll mange steder.
Ny studie
I vesteuropeiske land har Sverige vært et unntak, med en mer nøktern tilnærming til epidemien, hovedsakelig med frivillig virksomhet.
Den svenske strategien har vakt stor internasjonal oppmerksomhet fordi selv om landet ikke er stengt, er Sverige fortsatt sårbart for koronavirusinfeksjon sammenlignet med de fleste europeiske land.
Sammenlignet med Norge og andre nordiske land er Sverige veldig likt når det gjelder befolkningstetthet og mange andre parametere, slik at landet har betydelig høyere dødsfall i regjeringen-19.
Tramsey – I en nylig studie fra Norsk arktisk universitet (UIT), beregnet et forskerteam ledet av professor og leder for Institutt for matematikk og statistikk Martin Riftall de norske og svenske dødsfallene under koronaepisoder fra 11. til 11. mars. November.
Denne studien er sendt til en medisinsk journal og har ennå ikke blitt gjennomgått.
Mørke funn
I Norge fant forskerne ingen signifikant økning i dødsfall som følge av epidemien. Per 11. november hadde Norge 285 bekreftede dødsfall fra statsråd-19.
Dette tilsvarer 53 dødsfall per million mennesker.
Situasjonen er veldig annerledes med Sverige. Forskere påpeker at Sveriges koronastrategi, som varte fra mars til juli, førte til en utbredt bølge av dødsfall i Sverige. Fra august til oktober gikk landet inn i en periode med fred, da en ny bølge av fart økte.
Per 11. november var det 6 247 bekreftede dødsfall i Govt-19 i Sverige. Dette tilsvarer 611 dødsfall per million mennesker.
I sitt arbeid har forskere gjort statistiske analyser av dødsfall i Norge og Sverige siden 2000.
År med tapt liv
De har også studert teorien om at såkalte dødelighetsendringer kan forklare høyere dødelighet i Sverige.
Den svenske statsepidemiologen Anders Technell har hevdet at den milde influensasesongen året før utbruddet i mange tilfeller førte til et høyt antall dødsfall under koronaepidemier, med noen dødsfall i Sverige.
Norske forskere har imidlertid funnet at denne effekten er veldig svak.
I beregningene av hvor mange liv som er tapt under epidemier som kan tilskrives Sveriges løse koronastrategi, er det ikke stor forskjell om forskere justerer effekten av denne dødelige endringen.
Se også
Uten justering for dødelighetsendring delte forskerne den tapte forventede levealderen i Sverige fra juli 2019 til juli 2020 i forskjellige aldersgrupper.
Justert for en slik endring, fant forskerne 43.073 tapte levetider.
Docklade statsepidemiolog Anders Technell og det svenske folkehelseinstituttet har muligheten til å kommentere den norske studien og forskernes kritiske tilnærming til landets koronastrategi.
I en e-post til Docladet skriver han at folkehelsekommisjonen dessverre ikke er sannsynlig å kommentere studien.
– Hvis ønsket
– Studien vår viser at den norske koronastrategien er ønskelig for det svenske landet. Martin Riftall sier til Docladet at det begynner å bli veldig klart hva som skjedde.
Professoren understreker at de vil finne svensk overdreven dødelighet under koronainfeksjoner.
– Resultatene våre er ikke kontroversielle. Når det gjelder Sverige, får vi de forventede resultatene, og funnene stemmer overens med hva andre forskere tidligere har funnet om svensk dødelighet, sier Ripdall.
Forskere har funnet ut at dødsfall var normale i Norge under epidemier. De så ikke en betydelig økning i dødsfall. Likevel er de litt overrasket over de norske resultatene.
– Det kan forventes en veldig høy dødelighet i Norge som følge av drastiske tiltak. Riftall sier at vi ikke har sett det.
Paradoksalt
Nov. Studere Forskere ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Oslo med følgende konklusjoner om dødelighet i begge land:
«Sammenlignet med alle dødsårsakene over en femårsperiode, så vi ingen stor forskjell mellom Norge og Sverige i den første fasen av epidemien.
Disse forskerne kommer til en helt annen konklusjon enn forskerne ved Troms.
– Hvorfor skal vi stole på resultatene av Troms-studien?
– Vi brukte tilleggsinformasjon og så på 2000 data. Det gir det beste bildet av det vi kaller naturlig, grunnleggende. Videre redegjorde ikke tidligere studier som spekulerte i effekten av forskyvning på dødeligheten. Vi gjorde reelle beregninger og fant ut at resultatet var veldig lite, forklarer Rifle.
– Ingen finish
Sverige rammes igjen hardt av koronaepidemien. Nylig ble det ringt etter hjelp fra Stockholm-regionen, der intensivavdelinger er nær overbelastning.
Trams-studien satte en stopper for beregningene 11. november. Alle nye koronadødsfall i Sverige vil føre til en økt forventet levealder.
– Våre tall for tapte leveår tar ikke høyde for at mange koronadødsfall forekommer i Sverige i vinter, så det vil intensivere i fremtiden, sier Riptal.
Sveriges statsepidemiolog Anders Technell hadde tidligere sagt at Norge kan bli hardt rammet i fremtiden som et resultat av den norske streiken og lave dødsfall.
– Vi ser ikke bevis for en slik effekt, sier professor i matematikk.
«Onde skaperen. Avid student. Analyst. Ekstrem popkulturforsker. Frilansmatentusiast.»