Oslo Movie Review: Skildring av israelsk-palestinsk hemmelig forhandling

Det har gått nesten tre tiår siden verden så Rose Garden-håndtrykket mellom Israels statsminister Yitzhak Robin og den palestinske frigjøringsorganisasjonens leder Yasser Arafat. Bomberen slo til rett etter middag foran den daværende amerikanske presidenten Bill Clinton i Det hvite hus. Dette er en viktig avtale ettersom begge parter endelig har anerkjent legitimiteten til den andre parten. Igjen, to år etter denne «freden», ble Yitzhak Robin myrdet av israelske militanter. Avtalen markerer begynnelsen på Oslo-prosessen for å fremme fredsforhandlingene. Disse Osloavtalene er suverenitets PLO over Vestbredden og Gazastripen. Dessverre førte disse avtalene sterkt til det nevnte attentatet. Nå har J.D. Rogers har kommet med en film, og vi vil komme med Oslo Movie Review.

Nå som hele verden igjen er vitne til hendelsene rundt Israel og Palestina, kom filmen akkurat i tide. Kanskje det er på tide å føre noen fredssamtaler igjen mellom partene. De forrige møtene fant sted i Oslo, Norge, over en periode på seks måneder. Igjen klarte stykket å redusere det til tre timer, mens filmen gjorde det på to timer. Hovedårsaken til at disse møtene ble holdt i det skjulte, var på grunn av tidligere israelske lover som forbød kontakt med eller anerkjennelse av den palestinske frigjøringsorganisasjonen. Mange år senere, J.D. Rogers opprettet et teaterstykke ved de samme begivenhetene som vant Tony-prisen. Nå kan du se historien utspille seg fra et filmperspektiv i Oslo 29. mai 2021 HBO.

Historianalyse

Selv om «håndtrykket» fant sted i USA, hadde landet lite å gjøre med Osloavtalen. De som har akseptert meglerrollene i forhandlingene mellom Israel og PLO er det upartiske norske ekteparet Mona Joule og Derje Rod-Larsen. Mona Joule var ambassadør ved Utenriksdepartementet. I mellomtiden var ektemannen Derje Rod-Larson sosiolog og direktør for Fafo Foundation. De er også hovedpersonene i filmen. Den norske delegasjonen har som mål å føre hemmelige samtaler mellom Israel og PLO. De bør gi upartiske synspunkter på ulike begivenheter og hjelpe begge parter til å forsvare Oslo-avtalen. Disse lange møtene varte i seks måneder, fra 1992 til 1993. Elt i vinduet i to timer for den samme filmen.

Derje og Mona ble opprinnelig imponert over den israelske okkupasjonen av Gazastripen. Disse hendelsene fant sted noen år før hendelsene i filmen. Dette førte til parets innsats for å prøve å bringe fred i samfunnet. Så paret overtalte delegatene til å komme og delta i de hemmelige samtalene. Det var noen interessante samtaler da representantene for hver gruppe ga meningene til hverandre. Sammen med dette ser vi også noe høflig snakk da Hassan gjerne svarer på norske vafler. Disse representantene tilbringer mesteparten av tiden låst i et rom og prøver å rydde opp i visse retningslinjer ved å surfe utenfor rommet fra tid til annen. Her ser vi hvor stor innflytelse et par kan ha i de internasjonale forhandlingene som foregår foran dem.

Les også: Four Good Days End Explained: Hva skjedde med Molly?

Oslo Movie Review: Judgment

Mona Joule

En gjennomgang av Oslo-filmen, vi mener at den ikke klarte å oppnå formålet ettersom innvirkningen den hadde på et individ ble svak. Å spille en historie i et lukket rom er allerede veldig vanskelig. Fordi slike systemer mister interessen blant publikum. Igjen, regissøren, Bartlett Sher, utmerket seg i dette aspektet i sin filmdebut. Med bruk av kamerafiltre og regelmessige turer utenfor rommet og noen tilbakeblikk, hjelper filmen til å beholde litt oppmerksomhet rundt historien. Med dette ser vi en sekvens av raske kamerabevegelser. Dette kontinuerlige tempoet rundt bordet skaper en følelse av klaustrofobiskhet. Men bare disse filmfotografene kan gjøre så mye. Å være et historisk drama er det ikke nok plass til at skaperne kan bruke filmskaperne i selve historien.

Les også: Er Oslo en sann historie, og hva forteller den nye HBO-filmen oss?