Tre bøker som ble sett mye på viser memoarers varige appell om å håndtere sykdom

Kreft håner D’Aguiar ved å fortelle ham at han bare er interessert i at navnet hans skal vises på forsiden av en bok. Kreft skriker “den latterlige treningssykkelen du har.” Jeg er glad for å rapportere at “Plagesår” ender med en forsiktig optimistisk tone. Kreften måtte holde kjeft.

Grue er en norsk forfatter og forsker som besitter en utspekulert, alvorlig og redusert prosastil. Boken hans beskriver et liv han stort sett tilbrakte i rullestol, selv om han kan gå litt rundt mens han drømmer om bevegelsesfrihet og flykte fra andres avhengighet og stirrer.

Grue, som er 40, er sønn av anerkjente akademikere i Oslo. Han hadde en privilegert barndom på mange måter. Da han var ung, ble han fortalt at sykdommen hans var progressiv og bare ville bli verre. Dette viste seg heldigvis ikke å være sant. Men han beskriver en barndom som han brukte på å sitte på kalde medisinske kontorer og skjelve i undertøyet, ha på seg smertefulle benstivere om natten og prøve å passe inn.

Han falt ofte ned og klarte ikke holde ut. En stund, på lekeplassen, hadde han en polstret blå hjelm. Han skriver utmerket: “Det er verre ting enn å slå hodet, hvorav det ene er å være en gutt som alltid går rundt med hjelmen på.”

Grue er gift og har en sønn. Kroppen hans er svak, men han lever stort sett, som tittelen sier, “et liv som ditt.” Han skriver veldig godt om sitt ønske om ikke å være for høflig, ikke å være lett byttedyr, mens han innser at, som han selv sier, “du ikke kan leve i en uavbrutt kamp med hele verden.” Han er oppriktig om sine rasende følelser, sine “fiendtlige oppfordringer, ubehag, dårlig vilje.”

READ  Roboter for å avdekke en skjult lenke i de smeltende isbreene på Svalbard

Grue er håpløst epigrammatisk: “Diagnose er ikke skjebne”; “Selv de svake kan forakte svakhet”; “Andres utseende er disiplinært”; og glimrende: “Søket etter et høyere formål kan også være et forsøk på å stikke av.”

Kreditt…Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix, via Sipa

“Et liv som ditt” er en stille, strålende bok som sakte varmes opp i hendene. En bonus er forfatterens forfattere om klær. Grue lærer å være oppmerksom på stil og snitt. Det blir litt dandy.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *