«Verden har blitt umenneskelig»: Sykehusbehandling blir til et mareritt for Christines 90 år gamle mor

Med varsle oss-knappen gnåler Christine (ikke hennes virkelige navn) på sykehuset der hennes 90 år gamle mor blir holdt tilbake etter et slag. Da hun kom for å besøke henne dagen etter, fant hun moren alene i en korridor, blindt bundet til sengen.

Mandag 14. oktober ble moren til Christine kjørt til legevakten på en klinikk i Namur etter en mistanke om hjernekarulykke. «Vi kom til legevakten kl 20 og kl 01 gikk hun opp til nevrologi.Christine vet at moren er trygg og bestemmer seg for å reise hjem.

Jeg ser min halvnakne mor bundet til sengen i gangen, badende i sin egen avføring.

Dagen etter ringer hun sykehuset og de forklarer henne at moren fortsatt er på legevakten. Så hun bestemte seg for å gå dit for å forstå situasjonen. Vel fremme så Christine en scene som sjokkerte henne dypt. «Når jeg kommer, finner jeg min halvnakne mor bundet til sengen i gangen, badende i avføringen.» forklarer hun.

Stilt overfor denne situasjonen bestemte Christine seg for å klage til personalet. Sistnevnte forklarte at det ikke var plass til henne lenger og at hendelsen var utenfor deres kontroll. «De satte meg på plass«, bemerker Christine. Etter mange protester blir moren endelig ryddet opp og brakt til et rom.

Mangel på plass er et problem

Dagen etter bestemmer Christine seg for å gå til legen og be om nyheter om moren. Han forklarer at hun har det bra og at hun kan tenke seg å reise hjem.

Unødvendig å si, det er egentlig ikke plass

En uforklarlig reaksjon på Christine ga moren grunnen til at hun oppsøkte legevakten. Ifølge ham formidler denne beskrivelsen av legen et klart budskap: «Unødvendig å si, det er egentlig ikke plass«.

READ  Trofeo Calvia: McNulty vinner, Uijtdebroeks allerede til fordel for sitt første angrep

Vi prøvde å sende inn disse to anmeldelsene til den aktuelle klinikken, men til tross for våre påminnelser var de ikke villige til å svare på spørsmålene våre.

Mangel på ansatte gjennom årene

I dag kom moren til Christine tilbake til sykehjemmet der hun bodde. «Jeg ba om overføring til nevrologisk sykehus der datteren min jobber«, forklarer Christine. Vi tok kontakt med Christines datter, Julie (ikke hennes virkelige navn), som er ansvarlig for matarbeidet ved et nevrologisk sykehus i Vallonsk Brabant.

Dette er et tilbakevendende problem

Under intervjuet vårt med Julie forklarte hun oss at denne hendelsen med bestemoren hennes dessverre var alt for vanlig. «Dette er et tilbakevendende problem. Mange sykehus er underbemannet og underbemannet» forklarer hun.

Julie, som gjennomførte 3 praksisplasser i løpet av studiene, sier: «En gang i løpet av praksisperioden så jeg en herre sitte i en gang med en tallerken med mat på knærne. En time senere var han der«. Så det er en situasjon som ikke virker ny og som er utmattende for ansatte.»Jeg tror vaktmesterne er litt hjelpeløse«For øyeblikket venter moren til Christine på overføring fra pensjonisthjemmet til det nevrologiske sykehuset der datteren hennes jobber.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *