Vestlige holdninger til tangforbruk blir vurdert

Flere selskaper er i ferd med å dyrke alger og tang langs norskekysten. Når høsten er høstet, vil den bli omgjort til matvarer, og de fleste selskaper har som mål å selge avlingene til matvaresektoren. Eksperter over hele verden er enige om at maten vi spiser må bli mer bærekraftig og mer variert, slik at verdens voksende befolkning har nok mat å spise. Men ønsker vi å servere tang på bordet?

Florent Govaerts, stipendiat ved Nofima, studerer for tiden nordmenns holdninger til tangforbruk som en del av det nordiske samarbeidsprosjektet kalt SUREAQUA. Han gjennomførte nylig en landsomfattende undersøkelse av 550 nordmenn.

– Generelt har nordmenn positive forventninger til algebaserte produkter. Til tross for at de ikke vet mye om produktene, sier de fleste at de er villige til å prøve, sier Govaerts.

Mange forbrukere er usikre på forskjellen mellom alger og tang. De fleste produktemballasjer sier at “tang” er en ingrediens. Derfor ble forbrukerne spurt om begrepet “alger” i undersøkelsen, som en samlebetegnelse for tang- og tangprodukter.

Hva vet forbrukerne egentlig om alger?

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de forskjellige egenskapene til alger, inkludert de som påvirker miljøet.

Bare en tredjedel av deltakerne mente at tang absorberer og lagrer COto, mens resten ikke kommenterte det. Nesten tre fjerdedeler av de spurte var uvitende om at tang inneholder mye jod, som i riktige mengder er viktig for helsen.

Både den lave miljøpåvirkningen og det faktum at de er rike på mineraler, er egenskaper som produsenter ofte fremhever som positive når de bruker alger og tang som mat. Selv om forbrukerne visste lite om dette, hadde de et positivt inntrykk av å spise disse sjøplantene.

READ  England Women: Hege Riise ønsker å konkurrere i hjertet av sitt løvinneinne for vennskapet mot Nord-Irland Fotballnyheter

– En tredjedel av deltakerne var skeptiske til hvordan det ville smake, men de aller fleste mente at det er sunt og trygt å spise tangprodukter. Opptil 72 prosent mente også at alger er økologiske, sier Govaerts.

I hvilken grad tang kan betegnes som organisk, avhenger av prosesser som produksjonen, ikke av egenskapene til tanget selv.

Resultatene av en forbrukerstudie utført i 2020. Prosentandelen refererer til antall respondenter som var enige i uttalelsen. © Nofima

Bli kjent med tang gjennom sushi

En gruppe skilte seg ut for å være den mest positive overfor denne nye matkilden. Undersøkelsen viste at miljøbevisste, unge og høyt utdannede mennesker var mer positive til inntak av tang sammenlignet med eldre og mindre utdannede. Av de som allerede spiser alger, var flertallet i aldersgruppen 18-29 år.

”Mange nordmenn kjenner til tangprodukter ved å spise sushi. De hevdet også at krydder og smørbrød er de to tangproduktene de ville kjøpt mest hvis de var tilgjengelige i butikkene, sier Govaerts.

Det at alger kan brukes på så mange forskjellige måter er en fordel for produsentene, mener Govaerts.

For tiden er interessen trolig høyere blant asiaterne, der de har mange etablerte tradisjoner for å spise tang. Norge er imidlertid et land som spiser sjømat, og derfor kan det også være naturlig for produsenter å tenke på lokale markeder, sier han.

Det er en økende interesse og vilje til å betale for bærekraftig, organisk eller plantebasert mat. Florent Govaerts ser ikke bort fra at dette også kan påvirke de positive holdningene som ble observert i undersøkelsen.

READ  Food Unions kvalitetsfokuserte innovasjonsstrategi gir resultater med 124 unike produkter sommeren 2021

– Folk som er opptatt av miljø, helse og velvære, spiser tang mer enn de som ikke er like opptatt av det. Derfor bør alger produsenter fokusere på å øke bevisstheten om miljøpåvirkning og helsefaktorer blant forbrukerne, argumenterer han.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *